LANDBRUKSDEPARTEMENTET (Nettavisen):Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger frem sine krav til staten fredag. I opptakten til årets oppgjør har temperaturen vært høy.

De krever 998 millioner for å øke målprisene. For varer med målpris vil prisene øke med én milliard fra 1. juli i år. Det gjelder korn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk.

I fjor var bøndenes krav på 6,9 milliarder og det ble til slutt et oppgjør på 4,2 milliarder. 2022 var kravet på hele 11,5 og det landet til slutt på 10,9 milliarder. Årsaken til at oppgjøret var så høyt i 2022 var at bøndene fikk dekket økninger i strøm- og gjødselpriser som den gang lå på rekordnivåer.

I år er kravet altså på 3,9 milliarder. 1,4 milliarder av disse skal dekke økte kostnader.

Utålmodige

Kravet innebærer en inntektsøkning på 82.900 kroner per årsverk, ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Hvorfor skal bøndene få høyere inntektsvekst enn andre i samfunnet?

– Vi skal jamnstilles med andre. Vi har ligget bak i mange år. Nå har vi fått et tallgrunnlag som viser at vi ligger 135 tusen kroner bak andre grupper. Det må vi tette. Skal vi få det til må inntektsutviklingen være sterkere enn for andre, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag til Nettavisen.

– Vi bønder tar gjerne oppdraget med å produsere mer mat, men det må være lønnsomt. Vi er utålmodige etter å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre, sier Gimming.

– Kravet vi legger fram legger opp til at inntektsgapet mellom bøndene og andre tettes med 75.000 kroner.

– De neste årene vil være definerende for en hel generasjon bønder som skal gjøre den viktigste jobben, nemlig å produsere mat, sier leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.

LES OGSÅ: Bøndene og staten ble enig om et oppgjør på 4,2 milliarder kroner. Så mye økte matprisene.

– Like viktig som forsvar

Kravet er høyt, kom det kontant fra statens side.

– Etter flere år med ekstraordinær kostnadsutvikling, er vi nå over den verste kostnadstoppen. Det gir grunnlag for en klart lavere ramme enn det vi har sett de siste årene. På bakgrunn av dette er kravet jordbruket har lagt fram, svært høyt, sa statens forhandlingsleder Viil Søyland til NTB da hun kommenterte kravet på 3,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

Næringspolitisk talsmann Rasmus Hansson i MDG sier derimot til Nettavisen at kravet er edruelig.

– Dette kravet er så moderat at selv om hele kravet blir innfridd, vil mange bønder få det økonomisk tøft i året som kommer. Nå får vi se om regjeringen vil holde løftet om å sikre lønnsomhet og optimisme på norske gårder, sier Hansson.

Han sier at det vil koste å styrke jordbruket.

– Jeg kommer rett fra et møte om Forsvarets langtidsplan. Å ruste opp forsvaret kommer til å koste skjorta. Vi må innse at det også vil koste noe å styrke norsk jordbruk, som er like viktig beredskapspolitikk som forsvarspolitikken.

Dette skjer videre

Etter dagens overlevering, starter regjeringen arbeid med sitt tilbud, som skal legges frem 6. mai. Overleveringen av tilbudet er startskuddet for forhandlingene om årets jordbruksoppgjør, som etter planen skal være ferdigforhandlet 16. mai.

Det kan bli brudd underveis, enten ved at begge faglagene trekker seg fra forhandlingene, eller at et av faglagene trekker seg.

Etter forhandlingene sendes oppgjøret til behandling i Stortinget. Dersom begge faglagene trekker seg fra forhandlingene, vil det bli tilbudet til staten som sendes til Stortinget.