Det er YS, LO Stat, Akademikerne og Unio som bryter forhandlingen med staten tirsdag ettermiddag.

Dermed må partene møtes hos Riksmekleren. Fristen for å bli enig i meklingen er ved midnatt 23. mai.

– Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat i en pressemelding tirsdag ettermiddag.

Akademikerne gikk inn i oppgjøret med krav om reallønnsvekst for medlemmene og å beholde egen avtalemodell. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av nærmere 43 000 høyt utdannede.

Fristen for å komme til enighet i meklingen er 23. mai kl. 24.00.

LO Stat: – Rettferdig fordeling

– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Men staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Så da får vi ta turen dit, sier Aas i en pressemelding tirsdag ettermiddag.

LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er for det første at alle medlemmene blir ivaretatt gjennom en rettferdig fordeling av lønna. Noe de mener oppnås best gjennom et stort generelt tillegg til alle.

Skulle partene ikke bli enige innen fristen, vil det utløse den første konflikten i staten siden 2012.

LO Stat har i overkant av 43.000 medlemmer i staten.

YS: – Kom dessverre ikke i mål

YS Stats krav til staten i årets oppgjør er reallønnsvekst til alle medlemmer, og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten.

Partene har ikke oppnådd enighet om økonomien i årets oppgjør, og man kom heller ikke i mål når det gjelder fordelingen av lønnstilleggene. Her er det ikke enighet om hvor stor del av lønnstilleggene som skal gis sentralt, og hvor mye som skal fordeles ute i de enkelte virksomhetene.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Forventninger

Unio stat har siden 22. april vært i lønnsforhandlinger med staten i årets hovedtariffoppgjør. Unio gikk til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst og en forventning om at staten verdsetter sine ansatte med høyere utdanning.

– Den totale økonomiske rammen er ikke god nok, og staten har ikke vist vilje til å komme Unios krav i møte. Det er synd staten ikke vil gjøre mer for å ta vare på sine ansatte med høyere utdanning, når vi vet at statlige virksomheter nettopp sliter med å rekruttere og beholde slike ansatte, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Lind.

Omfatter 165.000 ansatte

Unio, som er landets største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede, gikk til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst. En uke senere mener Unio stats forhandlingsleder, Guro Lind, at staten ikke har kommet organisasjonen i møte. Hun mener staten gikk inn i lønnsforhandlingene med feil fokus.

– I stedet for å ta tak i de reelle utfordringene i staten, har statens hovedfokus vært å samle alle fire hovedsammenslutninger på en felles tariffavtale. Men statens tilbud i forhandlingene gir ingen forbedringer for Unios medlemmer, og da måtte det bli brudd, sier Lind i en pressemelding.

Statsoppgjøret omfatter rundt 165.000 ansatte og har i stor grad handlet om hvor mye mer de kan vente seg i lønningsposen framover. Med et bakteppe i frontfagsrammen på 5,2 prosent og enighet om at de lavest lønnede skal ha noe mer, lå det godt til rette for at også statsansatte skal få økt kjøpekraft.

Ulike anslag for prisveksten varierer fra 3,9 til 4,1 prosent, noe som tilsier kjøpekraftsøkning på mellom 1,3 og 1,1 prosent.